Jindrich Chalupecky (1910-1990)
Studio International jan/feb 1975
Utdrag fra en artikkel om Duchamp:
- Kunst er ikke teori, og kan ikke oppstå av teorier. Kunstneren skaper ikke på grunn av at det er noe han vet, eller fordi han har ideer som han gjerne vil realisere, uttrykke eller formidle. Han skaper fordi det er noe han ikke vet, og at han kjenner dette som et stort personlig savn, ja til og med som en ulykke. Han søker etter noe som han vet unnslipper fatteevnen, noe som ikke kan defineres og som gjør hans intellekt hjelpeløst. Når han velger skapende arbeid, er det fordi det er eneste veien som på noen måte kan lede mot det han søker, og den eneste måten han kan utvide sin bevissthet på, såpass at han i det minste kan nærme seg det mål han har satt seg. Å underkaste seg sitt eget arbeid, betyr for kunstneren å underkaste seg erfaringer hvor fornuften ikke lenger strekker til. Han må fortsette veien inn på områder hvor han ikke lenger kan orientere seg med ren logikk, han må la seg lede av intuisjonen. Det er i en slik betydning at kunstneren kan betraktes som ”medium”. Kunstnerens nye erfaring oppstår ikke fra fornuften. Men det er ikke nok å kalle den irrasjonell. Hvis drømmer, kjærlighet og galskap tilhører det irrasjonelle, så er kunstnerisk erfaring noe annet. Det kan ikke være noen tvil om at kunst bare kan skapes ut fra den klare bevissthet. -
Studio International jan/feb 1975
Utdrag fra en artikkel om Duchamp:
- Kunst er ikke teori, og kan ikke oppstå av teorier. Kunstneren skaper ikke på grunn av at det er noe han vet, eller fordi han har ideer som han gjerne vil realisere, uttrykke eller formidle. Han skaper fordi det er noe han ikke vet, og at han kjenner dette som et stort personlig savn, ja til og med som en ulykke. Han søker etter noe som han vet unnslipper fatteevnen, noe som ikke kan defineres og som gjør hans intellekt hjelpeløst. Når han velger skapende arbeid, er det fordi det er eneste veien som på noen måte kan lede mot det han søker, og den eneste måten han kan utvide sin bevissthet på, såpass at han i det minste kan nærme seg det mål han har satt seg. Å underkaste seg sitt eget arbeid, betyr for kunstneren å underkaste seg erfaringer hvor fornuften ikke lenger strekker til. Han må fortsette veien inn på områder hvor han ikke lenger kan orientere seg med ren logikk, han må la seg lede av intuisjonen. Det er i en slik betydning at kunstneren kan betraktes som ”medium”. Kunstnerens nye erfaring oppstår ikke fra fornuften. Men det er ikke nok å kalle den irrasjonell. Hvis drømmer, kjærlighet og galskap tilhører det irrasjonelle, så er kunstnerisk erfaring noe annet. Det kan ikke være noen tvil om at kunst bare kan skapes ut fra den klare bevissthet. -
